Lot meg inspirere av en god venn, og har derfor skrevet et innlegg om noe av musikken jeg har nytt i år. Jeg har kommet fram til at jeg vil ta for meg album og låter jeg har oppdaget i år, ikke bare musikk som har blitt utgitt i år. Årets utgivelser har generelt ikke vært så mye å skryte av i mine ører. Jeg har heller ikke tenkt så mye over systemet i denne lista, har blant annet ingen spesiell rangering på albumene.

YAY

Chromeo – Fancy Footwork


Haha! Nå regner jeg med at en del av de som kjenner meg (og leser dette) blir litt satt ut over at et ikke-metalalbum kom med på lista. Men Chromeo står her, så veldig fortjent! Dette er musikk som omfavner 80-tallet hardt og lenge, og som ikke er redd for å være cheesy og teit. Men akk, så dansbart! Låtene har uimotståelige rytmer og melodier, og vokalen må man bare le seg skakk av og samtidig digge vocoderen ut av (om man har litt sans for humor og kjennskap til sjangerklisjeér riktignok). Dette anbefales til alle som liker å groove rundt i sin egen lille boble og ikke har noe problem med sjangermessig overkill.

Myspace

God Forbid – Earthsblood


Dette albumet får egentlig en slags “honorable mention” her, for det er vel det svakeste av albumene jeg har tatt med her (i den grad de er direkte svake, jeg tok det jo med av en grunn). Men God Forbid har på dette albumet beveget seg et stykke fra den typen thrashy metalcore de har gått for på de to forrige fullengderene, og tatt steget fullt ut til moderne metall. For all del, breakdowns og hele metalcore-regla er fortsatt å finne flere steder på plata. Men feelingen på denne skiller seg kraftig fra tidligere album. De har beveget seg i flere retninger musikalsk, og jeg tror neste album kan bli en skikkelig høydare.

Myspace

Cloudkicker – The Map Is Not The Territory


Denne artisten kom jeg over ved en ren tilfeldighet en gang satt og leste rundt på forumet til Devin Townsend. Jeg lastet ned de to albumene som var kommet ut (du finner dem på hjemmesiden), og det var spesielt “The Map Is Not The Territory” som traff meg. Åpningslåta “Hold On” begynner med en svevende melodi, og noen sekunder senere dundrer resten av bandet løs. Bortsett fra at det ikke er et band, men en artist, som tidligere nevnt. Dette er progressiv og teknisk musikk, men de rare riffene og rytmene kombinert med de fantastiske melodiene skaper noe jeg faktisk tror jeg aldri har hørt før jeg fant dette bandet. Ikke verst.

Myspace

The Lonely Island – Incredibad


Dette er egentlig ikke et veldig bra album, men jeg brukte store deler av sommeren 2009 på å le av all den dårlige og barnslige humoren på dette albumet. Konseptet er “nerderap”: en gjeng gutter som leker tough guys, men som samtidig undergraver dette inntrykket med idiotiske kommentarer. Dette ble fryktelig kjedelig når jeg beskriver det slik, så jeg viser deg heller noen videoer: I’m On A Boat, Like A Boss og ikke minst, Dick In A Box. Andre høydepunkt er “Saxman” med gjesteopptreden av Jack Black og “Natalie’s Rap” med en totalt badass Natalie Portman.

Myspace

The Agonist – Lullabies For The Dormant Mind


Her har vi en liten godbit. Dette albumet blåste meg fullstendig over ende. Det er teknisk, catchy, groovy og melodisk, og frøken White-Gluz (jepp, ei dame) imponerer stort med stemmebåndene. Dama kan skrike og brøle bedre enn mange menn, og hun kan synge bedre enn mange damer også. Her har vi metalcore, vi har svartmetall, vi har jazz og mere til. Dette er en real middag for de som liker å utfordre musikksmaken sin litt (med mindre du allerede kjenner Meshuggahs diskografi ut og inn liksom…).

Myspace

Zimmer’s Hole – When You Were Shouting at the Devil…
We Were in League with Satan


Dette albumet er bare rett og slett metall, tvers igjennom! Det er så harry og riktig og tøft og over the top, og klisjéene kommer som perler på en snor, og det er kort sagt bare morsomt å høre på. Jeg koser meg som rakkern når jeg hører disse låtene, og de appellerer til meg både som en som elsker metall som musikk og som fenomen, og det er egentlig ikke så ofte! Musikalsk ligger de og vaker et sted mellom death, thrash og industrial metal, og vokalist Chris Valagao er over hele linja. Han skriker, han brøler, han drar igang falsetthyl selveste Halford ville misunnet han. I tillegg er flere av tekstene stor humor, og da er vel egentlig sirkelen fullendt? Så stikk og hør på det da vel!

Myspace

Mercenary – The Hours That Remain


Jeg liker ikke power metal. Eller, jeg liker nær sagt ikke power metal. Det finnes enkeltlåter som jeg synes er brukbare, men generelt har jeg lite til overs for sjangeren. Nå er ikke Mercenary power metal, denne skiva ligger langt, langt nærmere det man kaller melodic death metal. Men den ene av de to vokalistene, Mikkel Sandager, kjører titt og ofte ren power metal-vokal på denne plata. Her slenges det på med falsett både her og der. Og det funker så veldig! Musikken er hardtslående og melodisk, og vokalen topper det hele så riktig med fantastiske melodilinjer og koringer. Jeg anbefaler alle som ikke har hørt dette bandet å klikke såvidt på linken under her og sjekke “Redefine Me” i spilleren. Perfekt eksempel på hva man kan vente seg på resten av skiva.

Myspace

Devin Townsend – Addicted


Devin er vel noe sånt som omtrent den ypperste musikeren jeg kjenner til. Han er idolet mitt, om jeg kan bruke et slikt uttrykk uten å høres ut som om jeg er 12 år. Han har en utrolig teft for melodier, framkalling av følelser og hvordan sette dette sammen med hardtslående riff og akustisk kos. Mannen er rett og slett et geni, synes jeg. “Addicted” er i skrivende stund den nyeste skiva hans, neste kommer vel på vårparten av 2010. Med denne plata valgte Devin å kjøre alt ned på enkelt rockenivå, og bare skrive sanger som rocker og kort sagt er morsomme å spille. Og det spenner fra rett-fram-låter som “Bend It Like Bender!” til emosjonelle “Supercrush!” til milde “Ih-Ah!” til catchy (og potensielt hitlistegaranterte) “Hyperdrive!”. Mannen kan musikk, og jeg er utrolig glad for at han synes det samme og fortsetter å produsere høy kvalitet.

Myspace

Throwdown  – Deathless


Dette albumet tok meg fullstendig på senga, i og med at jeg forventet noe som minner mer om forrige plata fra 2007, “Venom and Tears”. Den har en god del metall i seg, og ikke minst får man skikkelig Pantera-feeling på flere av låtene. Men det var fremdeles mye hardcore i musikken, og vokalisten var absolutt tryggest på hardcorebjeffinga, ikke fullt så stødig på screaming. Men på denne nye har det skjedd litt av hvert. For det første har musikken tatt en drastisk vending mot det langt mer metal-orienterte. Bandet låter nå som en salig blanding av Lamb of God, seg selv og Pantera, og det er slettes ikke ille skal jeg si deg! For det andre har vokalisten vokst noe abnormt de to årene siden forrige album. Han har lagt til seg litt growling, han har fått seg en enda mer autoritær shoutvokal, han har fått dreisen på screaminga og han har anskaffet en gudegitt renvokal med så mye maskulinitet og coolness at jeg ble helt satt ut. Gromlåtene kommer som perler på en snor her, og jeg kan ikke annet enn å anbefale plata på det absolutt varmeste. (har lest på metalreview.com at albumet fikk en dårlig anmeldelse. vel, I like it so fuck off :P )

Myspace


NAY


Lamb of God – Wrath


Lamb of God er i utgangspunktet et av favorittbandene mine, og jeg lo utrolig godt for meg selv da jeg fant “Contractor” på YouTube rundt juletider 2008. Dette lovte godt! Jeg fikk tak i albumet tidlig på nyåret, og etter en kort intro brakte “In Your Words” løs. Det er ei knallåt, og det er absolutt “Set To Fail”, som kommer rett bak, også. “Contractor” er tredje, og dette ble bare bedre og bedre. Men så falt alt bare sammen til en haug med bruddstykker av musikk og vokal, og det festa seg ikke overhodet. Jeg har prøvd å høre på plata flere ganger for å se om det ville løsne, men den funker bare ikke for meg.

Myspace

DevilDriver – Pray For Villains


Som de fleste som kjenner meg vet så har jeg en tatovering på høyre underarm. Symbolet tatovert der ville jeg ha fordi det er modellert etter en type bjeller som hekser brukte før i tiden for å skremme unna onde makter. Det samme symbolet er også logoen til DevilDriver, og det var jo ærlig talt slik jeg oppdaget symbolet, ved at jeg kjøpte meg debutalbumet deres (som sparket hardt og lenge). Plata som kom etter var ganske bra også, og tredje album var det beste de hadde prestert. Så da jeg fikk vite at fjerdealbumet, altså “Pray For Villains”, var på vei så skal jeg ikke nekte for at jeg gledet meg kraftig. Men, et sted måtte jo dette også gå galt. Denne plata er stappet med typiske DD-låter, men typisk betyr ikke nødvendigvis bra. Det går stort sett på autopilot, og jeg kan ikke huske navnet på en eneste låt bortsett fra singelen “Pray For Villains” som har truffet en nerve hos meg. Trist, men sant.

Myspace

Threat Signal – Vigilance


Threat Signal slo meg i bakken i 2006 med debutalbumet “Under Reprisal”. Det var metalcore med en steintøff vokalist, teknisk musikk og en fantastisk tøff produksjon. Årets album ligner ikke altfor mye på forrige ytring. Joda, man hører at det er samme grunnidé på gang her, og for all del, det er ikke bare ræl det man finner her… Men det er så altfor, altfor kjedelig og forutsigbart. Der “Under Reprisal” overrasket meg for hver låt, blir dette bare en traurig affære med halvkule riff og nær identiske refrenger i hver eneste låt. Bandet går fullstendig på tomgang og klarer ikke engasjere. Jeg gledet meg lenge til å høre denne plata, og jeg ble mildt sagt skuffet da jeg omsider fikk gjort nettopp det. Bedre lykke neste gang, gutta.

Myspace

There ya go. Noen lesere som er interessert i tipse meg om musikk, eller som er fullstendig uenig i lista? Kom gjerne med kommentarer!