Om å slå røtter

Jeg tenker litt inniblant (jaggu!), og det har slått meg at jeg føler meg som en av de mer etablerte i vennegjengen min. Nå vet jeg ikke at det er slik, men det er jo flere ting som kan argumentere for denne påstanden: Jeg er i et langvarig forhold (ikke bare det, jeg er jo faktisk forlovet), jeg er i jobb, jeg liker å slappe av hjemme på kvelden eller i helga i steden for å gå ut… Jeg føler meg til tider ganske så voksen, kanskje nesten litt mye.

Men jeg mener ikke at det ene eller andre trenger å være negativt.  Noen øl på en tirsdagskveld er gode greier. Impulstur til Telemark for å hoppe i strikk bestemt dagen før er enda bedre. “Nytt på nytt” og “Løvebakken” er på sin side heller ikke å forakte fremfor stressing til/fra vorspiel og folk man ikke vil bli kjent med (:P).

Jeg vet ikke akkurat hva jeg var ute etter å si med dette innlegget. Men jeg tror hvertfall at trygge rammer er noe jeg ønsker, så får jeg fylle selve bildet med innfall og moro.