You are currently browsing the tag archive for the ‘KIN’ tag.
Det er herlig det!
Det er så fantastisk (og angstfylt, høhø) å gå den lange, men samtidig korte, veien fra backstage og til scenen mens intromusikken stiger i volum. Å gå opp på scenen og stå der i halvmørket mens man vet at man har klargjort et heidundrende show for publikum, og at det er i bunn og grunn egentlig det samma om de liker det, for dette er jaggu meg din kveld. Bandet sin kveld.
Gitarene buldrer, trommis leker seg, bassen dundrer og rister i hele kroppen og hele rommet venter bare på ditt signal før alt sammen bryter løs i herlig kaos.
Du trekker ut proppen…
Og du føler deg så hjemme som du har gjort noe sted i verden.


Siste kommentarer