Hva er greia?

«That’s so gay». Liksom, hvorfor? Det er seint oppi hodet mitt og jeg skal ikke skrive noe langt innlegg om dette her, men jeg blir fremdeles provosert når jeg leser slikt, enda jeg har lest sånne kommentarer i alle år. Spesielt på metallforum som f.eks. Blabbermouth kan man lese sånt blant brukerkommentarene under plateanmeldelser. «Dude, that band is so gay, they were better before they sold out went all shitty gay emo crap».  Bah.

 

Jeg skjønner at det ikke nødvendigvis er alle som henger med i det jeg skriver her. Da følger jeg opp med denne:

…often used to describe something stupid or unfortunate. originating from homophobia. quite preferable among many teenage males in order to buff up their «masculinity».

 

Jeg spilte konsert i kveld. I LIKE.

Det er herlig det!

Det er så fantastisk (og angstfylt, høhø) å gå den lange, men samtidig korte, veien fra backstage og til scenen mens intromusikken stiger i volum. Å gå opp på scenen og stå der i halvmørket mens man vet at man har klargjort et heidundrende show for publikum, og at det er i bunn og grunn egentlig det samma om de liker det, for dette er jaggu meg din kveld. Bandet sin kveld.

Gitarene buldrer, trommis leker seg, bassen dundrer og rister i hele kroppen og hele rommet venter bare på ditt signal før alt sammen bryter løs i herlig kaos.

Du trekker ut proppen…

Og du føler deg så hjemme som du har gjort noe sted i verden.

 

Lykke.

 

 

 

Om å slå røtter

Jeg tenker litt inniblant (jaggu!), og det har slått meg at jeg føler meg som en av de mer etablerte i vennegjengen min. Nå vet jeg ikke at det er slik, men det er jo flere ting som kan argumentere for denne påstanden: Jeg er i et langvarig forhold (ikke bare det, jeg er jo faktisk forlovet), jeg er i jobb, jeg liker å slappe av hjemme på kvelden eller i helga i steden for å gå ut… Jeg føler meg til tider ganske så voksen, kanskje nesten litt mye.

Men jeg mener ikke at det ene eller andre trenger å være negativt.  Noen øl på en tirsdagskveld er gode greier. Impulstur til Telemark for å hoppe i strikk bestemt dagen før er enda bedre. «Nytt på nytt» og «Løvebakken» er på sin side heller ikke å forakte fremfor stressing til/fra vorspiel og folk man ikke vil bli kjent med (:P).

Jeg vet ikke akkurat hva jeg var ute etter å si med dette innlegget. Men jeg tror hvertfall at trygge rammer er noe jeg ønsker, så får jeg fylle selve bildet med innfall og moro. 🙂